På torsdagen var Camilla og Tuva på trilletur med lillebror, og Tuva fikk skudd litt på vogna hun også.
På fredag kom Tom hjem, en dag før tiden. Godt å få hjem mannen, og ikke minst slippe å sitte ensom i påsken. For det var ganske ensomt å komme hjem fra Fiksdalen, med kun meg selv som selskap, på torsdagskvelden.
Vi har også gått inn i april måned, allerede. Tiden går utrolig fort. Føles ikke ut som fjorårets jul er så langt borte, men det begynner faktisk å bli en stund siden det nye året begynte. Våren er på fremspring også, og det nyter denne jenta godt av!
I går tok vi oss en tur til Strandafjellet, i trekket, sammen med Ronny, Marie og Natalie. Det ble en skikkelig koslig familieutflukt, og vi kosa oss kjempemye! Tuva fikk prøvd seg i barnetrekket, og pappa Tom fikk prøvd seg i storbakken, mens Ask og jeg passet på tingene våre. Været kunne ikke vært bedre, og det fristet absolutt til gjentakelse. Pysete som jeg er fikk jeg ikke prøvd meg, men har lovd meg selv at til neste år skal jeg få kjørt meg. Må bare øve litt først, for det er flaut å si det, men i en alder av 26 år, har denne jenta ALDRI hatt noe annet enn langrennski på bena, og det skal jeg love deg, er mange år siden! Så neste år blir det snowboard i barnebakken, hehe...
Klokka halv fem stengte heisene, og det var ei sliten jente som satt i baksetet, da vi vendte snuten hjemover.
Hvordan har påska di vært?

0 om dette...:
Legg inn en kommentar