About Me

Bildet mitt
Ei fornøyd jente på 28 år, som er bosatt i eget hus, sammen med forloveden min, Tom, ei datter på 7, og liten gutt på 2 år. Dette er min blogg hvor jeg stort sett skriver om hverdagslige sysler og gleder, men siden jeg er en veldig kreativ sjel, som liker å pussle med det meste, så kommer her også innskudd av kreativitet og andre ting som måtte oppta meg. Kanskje jeg kan INSPIRERE deg?

lørdag 21. mai 2011

Alcest

Denne mannen er et geni. Et musikalsk et sådan. Han spiller musikk som får deg til drømmeland og får tankene til å sveve.

P4200870

Musikken og tekstene er det han, ene og alene, som står for. Musikk fra hans fantasiverden… -Den verden han drømte om som liten, etter hans egne ord.

Vakkert er det eneste ordet jeg kan sette på hans musikk, og jeg håper dere får lyttet litt på han dere også. Jeg var så heldig å høre han live i Oslo tidligere i år, og han ble bare hevet enda høyere opp i min rangering etter det. En så “sjenert” mann med alt dette talentet! Dette er virkelig musikk for de flestes ører, noe å sette på når en skal slappe av… Love it!

 

Legger med noen smakebiter fra YouTube… Noen av mine favoritter…

Håper du liker det, og at det er verdt å sjekke ut mer av det, for det syns jeg absolutt du bør!

Adios

torsdag 19. mai 2011

Er vi nå glad i 17.mai?!

Et uvørent tog i ruskete vær, norske flagg, bråkete fløyter og kalde tær. Hva skal det egentlig være godt for? Når jeg var ung var der noe å se frem til, mye lek og moro, ikke bare kakesalg og russekort.

Det er den evige pessimisten i meg som snakker, personen som ikke ser grunnen til å kave seg opp om morgenen for å samles sammen med resten av bygda for å feire hva?! Vet de unge egentlig hvorfor vi går i tog?

Kanskje jeg bare begynner å bli gammel og gretten…

Det ble ikke mange bildene dette året, men fikk tatt bilde av lillemann i “bunaden” sin, fra oldemor.

P5171111

På skolen møtte han også på si gode venninne Bella, som han er veldig glad i!

P5171114

P5171128

“Don`t leave meeee!”

Jah, nei… Lite skrivelysten for tiden, men kommer sterkere tilbake… En dag!

I am the Bull in the bullshit, what does that make you?

onsdag 4. mai 2011

Min kjæreste farfar

Jeg hadde akkurat rigget meg til for å fortelle om osloturen, og dagene før, da jeg fikk telefon fra pappa.
De sier at man ser livet man har hatt rase forbi når man selv er i ferd med å dø, slik er det jo egentlig for oss som mister noen også. Plutselig husker og ser man klarere enn noen gang, gamle minner dukker opp som det skulle ha vært i går. De gode minnene…

Som da jeg satt på fanget ditt å så alle hullene du hadde i tennene. Det var fordi du spiste så mye lakris, sa du. Det skulle alltid være Panda-lakris... Du skulle få tannkost av meg i julegave det året.
Jeg har vage minner fra den tiden du fortsatt var sprek. Da du lagde trebil til meg og Camilla i snekkerboda, glimt fra da du holdt på å bygge huset til tante. Kjeledressen og støvlene fra da dere hadde sauer. Fisketurer, frimerker, pins, den grønne stolen din…Så mange minner…

Og i de senere tider, i de tider jeg sleit med å finne meg selv, var det deg jeg skreiv til. Mine tanker og innrømmelser  –min frykt. Jeg følte at du var den eneste som kunne forstå meg, at du visste hvordan jeg hadde det. Det føltes godt da du ringte meg, selv om jeg var sint for at farmor også hadde fått lest.

En del av deg vil alltid leve i meg, og selv om det gir vonde tider bærer jeg det med stolthet. Jeg håper du har det bra, hvor enn sjelen din måtte befinne seg. Mine tanker er hos deg.

Hvil i fred min aller kjæreste farfar…

Populære innlegg