Trail of Tears

ant endelig en låt jeg har "leita" lenge etter. Digger denne låta, og gruppa også for den del. Tenkte derfor å dele den med dere der ute... Verdt å sjekke ut øvrige låter også.
Mange minner fra denne låta, altså...

Nøkler

Tom og jeg satt å prata om nøkler her forleden dag. Om hvorfor mange har et utall med nøkler på nøkkelknippet sitt? Personlig har jeg fire nøkler og en del dillerier -mest for at knippet skal være stort så jeg finner de fort, om de ligger i veska f.eks.  Enkelte har nøkler nok til å fylle en fengselsknippe. Hva er egentlig alle nøklene til da?? En til huset,bilen,  båten, campingen, jobben ect ect??? Finnes det folk der ute som samler på alle nøklene de noen gang har hatt -nettopp for å feste de i sitt nåværende knippe? Dette er noe jeg virkelig lurer på...
Ja, jeg er rar som tenker på sånt noe, men kan ikke for å lure...

Hvor mange nøkler har du i knippet ditt?

Lillebror

Planen var egentlig å legge inn et innlegg om vår kjære musikkelskende baby. Eller rettere sagt en film, hvor han viser sitt temperament når han ikke får høre musikk. Saken er det at, siden jeg har liten erfaring med å filme per telefon, har filmen havnet feil vei. OG det høres ut som om vi spiller myyyye høyere musikk enn det som egentlig var realiteten, hehe... Så ny film må til pers før jeg kan legge ut. I mellomtiden kan jeg dele noen bilder av lillemann fra han var ganske fersk.


Bildene er fra da vi fortsatt var på sykehuset.... Min herlige lille headbanger.....

Daglige gleder

I går morrest ble vi vekt av svigermor som kom for å skifte til sommerdekk. Det ble noen timer med slarv og det gikk selvfølgelig unna noen dråper kaffi. Ask fikk masse kos og fikk virkelig vist sin gode side, med mange smil og forsøk på latter.

Smilet er ikke langt unna lillegull lenger. Han er så glad og fornøyd stort sett hele dagene! Nå er det ikke like vanskelig å fange opp smilet hans på bilde heller, til mors store glede.

Senere gikk vi oss en liten tur ned på kafeen, for å hilse på lille Olander og Nathalie, -og mammane selvfølgelig! Koselig med litt babytreff, både for mor og barn. Selv om guttaboys sov stort sett hele tiden.

Våren begynner å vise sin inntreden, og det blir stadig varmere i lufta. Nå er det tid for ordning av uteområder... Været har vært veldig merkelig i det siste, men Tom har rukket å gjøre mye hagearbeid likevel (flinke mannen min). Plenen kommer til å bli grønn og fin til sommeren, om den kommer i det hele tatt. Gleder meg til hagen blir bra. Vi har snakket litt om å ha et tre midt i hagen, og da ønsker fruen i huset et morellebær tre. Vi hadde et i hagen der jeg vokste opp, og hadde mye glede av det. Ikke bare gav det gode bær, men det gav også oss barna muligheten til å klatre litt. Selv om jeg har en liten mistanke om at det ikke var lov...
 Ellers skal det fjærnes de bedene vi har, vil heller ha mange flotte potter. Helst en i hver form og farge. Dog i brun/svart/grå typ.

Sånn utenom det, begynner innbydelsene til navnefesten å ta form. Tenkte å ta en idemyldring på bordkort i dag. De blir vel i samme stil går jeg ut i fra. Ideene er mange, og jeg har planer om å fullføre hver og en av de. Gleder meg stort!

Vel, får vel ta til med noe fornuftig...
Blogger vel innom senere med noen tanker jeg har gjort meg.
Until then... Good bye.

Navnefest

Var innom en nettside i går, som solgte alt mulig slags pynterier for kreativt arbeid, og du må vite at det satte tankene på snurr! Plutselig vet jeg akkurat hva jeg vil ha til lillebrors navnefest!!!
Planen er å lage invitasjoner og bordkort selv, og fargene kommer til å bli noe utradisjonelle. Hvilke det blir, får dere se når jeg legger ut bilde av ferdig invitasjon. Vi er jo ikke akkurat en a4 familie, så hvorfor da ha en a4 fest?!
Kommer til å bli kjempebra dette her! Er skikkelig gira på å begynne å sette i gang!

Vel, ryddedagen som det skulle være i dag, gikk da bort, enn så lenge. Det er nemlig sånn med meg, at når jeg først har en ide, må den frem i lyset så fort som mulig. Derfor har vi vært en tur på moa, for litt inspo og shopping. Får forhåpentligvis prøvd meg på invitasjonen i dag. Gleder meg!

Vel, måtte bare skryte litt av min yrende kreativitet! Hehe...
Nå skal det hentes barn og rydde før kvelden kommer å tar meg.

Linnepinn har bushdag!!

Hjernen fungerer ikke helt som den skal for tiden, ting går i surr og man kan si at ammetåka når tak i meg noen ganger, MEN!!!

I går skulle jeg jo egentlig blogge et viktig innlegg ;) Min kjære, allerbeste svigerinne fylte stort år i går, og dagen ble feiret sammen med svigermor og oss, på en restaurant i Spjelkavika. På menyen stod pupp, biff, biff, biff, pizza og pasta. Veldig god mat, vi ble alle gode og mette, og kjæreste Linn fikk en rakettis (som jeg spiste). Den syntes Linn og Tuva var litt skummel...

HIPP HIPP HURRA!!!

Til og med Ask hadde pyntet den trøtte lille kroppen sin, litt, for anledningen. (Han er jo oftest kledd i body og strømpebukse)

I dag har vi stort sett puslet rundt i huset. Ask og jeg var på kafe sammen med Fride og Max-Julian, og det var kos som vanlig.

Tuva skulle egentlig hentes tidlig i barnehagen siden vi skulle til Fiksdalen, men treig som vi er, kom vi oss en smule for seint av gårde. Alltid like trivelig å slarve sammen med mamma og co.

Hm.... ubrukelig hjerne å blogge fra i dag, så satser på mer hjerneceller i morga. Kanskje jeg klarer å komme med noe mer givende...

Tiden

Jeg føler hele tiden at tiden går fra meg.
Årene renner fort avgårde, og før man vet ordet av det så har enda ett år gått, ting forandrer seg og noe ender opp med å bli ikke-eksisterende.

Jeg har kommet opp med en teori, og selv om det sies at tiden går fort i godt selskap, så tror jeg det er viktig å nyte hvert øyeblikk man har blitt gitt.
For er det ikke de stressede hverdagene som får tiden til å gå?

Hva er det man egentlig husker om man tenker tilbake?! Jo, man har jo opprettet en god del på denne tiden likevel. Noen ganger kan man faktisk sitte igjen med den rare tanken at man faktisk rakk alt det der på den "korte" tiden.

Å tenke tilbake gir deg tiden tilbake. Kanskje du da innser at tiden ikke gikk så fort likevel?!

Tom og Caroline

I natt, når klokka bikka tolv, gratulerte min herlige mann oss med dagen. Vi har i dag vært sammen i tre år!
Vi har jo kjent hverandre siden 2000 så det begynner å bli noen år, siden vi først traff hverandre. Tror nok vi følte sterkt for hverandre allerede da, og det tok faktisk ikke mer enn 6-7 år før vi virkelig fant hverandre.

Vi har gjennomgått noen ufattelige tunge perioder på desse årene, og blitt satt på prøve flere ganger. Kanskje større prøvelser enn folk flest. Flere ganger har vi mistet taket, men i siste øyeblikk funnet ut av det. Vi har hatt mange oppturer også, alt fra personlige opplevelser, til sosiale settinger og nå sist, fødselen av lille Ask.  I Tom har jeg en utrolig støttende, givende og hengiven mann og pappa, og føler meg virkelig beæret av å kunne være sammen med han. Han gir meg det jeg trenger av ord og opplevelser, og jeg kjeder meg sjelden i hans selskap.

 Jeg sier det ofte til han og andre, at det er sjelden man treffer noen som matcher så godt en selv.
Jeg har ALDRI angret mitt valg på partner, og ønsker av hele mitt hjerte å tilbringe resten av mitt liv med denne mannen!

Som Monica skriver i introduksjonen sin; Jenta som bare Tom kunne målbinde!
(Hun skriver selvfølgelig ikke Tom, da..)

GRATULERE MED 3 ÅRS JUBILEUM, KJÆRE!

ELSKER DEG!!!

Sofa

I dag har vi vært å fått klaga på sofaen som vi kjøpte for ett års tid siden. Den hadde fått noen slitasjeskader som ikke skulle ha dukket opp så tidlig. Vi brukte den jo lite i begynnelsen også, så har ikke sett det før nå. Vel, anyway... På Bohus fant vi en annen skjønnhet som vi nok skal bytte til, men denne var jo noe dyrere, så noen ekstra lapper må punges ut.

Got to love it!
Har endelig fått anskaffa oss noen hyller til å ha på den tomme veggen vår også, men den ene var jo selvfølgelig skjeiv, så Tom dro for å bytte den.
På vår lille ferd rundt om, så fant vi også noen bilder som vi forelska oss litt i... Tenker litt for meg selv, at jeg muligens kan fremkalle noen av mine bilder. Det kan jo bli like bra det.
Her er et par som vi likte veldig godt!

Det er så ufattelig deilig å se huset ta form, og begynner å "se ut som oss". Det går sakte, men sikkert, og vi begynner i samme tempo å bli fornøyd.

Nå blir det kos resten av kvelden, før det blir vaskedag i morga!

Tatovering

Jeg har endelig kommet frem til at jeg skal ha en ny tatovering. Er dessverre ikke sikker på hva jeg skal gå for. Vet noen lunde hva jeg vil ha, men finner ikke noe som ligner det jeg har i hodet. Du kan vel tegne selv, du som er så flink, tenker du vel... Og jeg skal si deg! Jeg er perfeksjonist, og blir så å si aldri fornøyd med noe jeg selv har tegna. Dessverre... Men, er selvfølgelig åpen for forslag. Noen som er dyktig å tegne??

Jeg kunne tenkt meg en tatovering av Hel, gjerne som en succubus/huldre skikkelse -vakker, sexy og farlig. I stående stilling, høy og rank, da den skal plasseres på leggen.
Noe annet jeg også tenker litt på er en sleeve, men det kjipe med det er at jeg nok ikke får råd til hele nå, så det kan komme til å ta lang tid før den er ferdig -ERGO: man må i tilfelle finne ut hva man skal starte med?! Og da er det vel ikke en hemmelighet at den skal være i norrøn stil. Kanskje ulver?
Så var det de bukkene jeg har tenkt på å da... Nei, det skal ikke være enkelt å merke seg selv for livet!

Jeg får fortsette å lete, så stikker du kanskje i et lite tips!

Peace out!

Ja, så glemte jeg å si at bildet, som min søster fikk i 30års gave, endelig ble ferdig også.

Sløve dager i Long Bay Ziti

De siste dagene har det vært lite blogging. Rett og slett fordi det ikke har vært så mye å blogge om. Vi har vært syke alle mann, en etter en, og det var først i går at undertegnede følte seg noen lunde normal igjen. Været har vært supert siste dagene, foruten litt regn i sted, og det har dessverre vært slappt med trilleturer også.

I går var vi invitert i etterselskap til Nathaniel, som ble 1 år, så jeg pakka baggen og tok med meg kidsa ut til Vegsundet. Foruten av oss, var der et lite knippe av Kathrin og Andreas venner. Var kjempekoselig å være litt sosial for en gangs skyld. Og Kathrin hadde laga den VANVITTIG gode gulerotkaka! (Gulerotkake er noe av det beste jeg vet.) Med oss i gave fikk Nathaniel ei søt bamseflaske full av boblende godlukt til å putte i badevannet, samt et tegnebrett, som forøvrig ble fort populær hos pappa Andreas. Etter ett par timer, måtte vi ta farvel og vende snuten hjemover.
(bilde:Kathrin)

Ellers så var vi på kontroll med Ask på torsdag, han hadde blitt 55cm lang og lagt på seg en kilo. Det er vel ikke værst, får jeg håpe. Gutten er i allefall glad i mat!
Han er mer og mer våken for hver dag som går,  og elsker å ligge på

gulvet å kikke på alt slags rariteter, lage rare lyder og gi fra seg et sjeldent smil. Det er virkelig en perfekt liten gutt vi har. Sterk er han også, og øver hele tiden på å løfte og bevege seg, og vi ler godt, når vi ser han er for konsentrert til å kunne smile samtidig! Blir artig når han begynner å få tak i lekene sine, og han kan bruke leketeppet sitt. Nå begynner virkelig fremgangen, og læringen!

På fredag hadde vi storbesøk! Oldemor og oldefar fra Averøy var her, og så lillebror for første gang. Sammen med dem kom mamma, Elin og Camilla.
Ask var dessverre ikke i sitt beste humør, men mye bæring til tross, så tror jeg det var litt kos likevel.




I dag har dagen rett og slett vært veldig slapp, hos alle familiemedlemmene. Været begynte fint, og planen min var å få hengt ut mye klesvask, men det begynte selvfølgelig å regne, så godt vàr det at jeg ikke hadde rukket å henge ut noe. Men nå har det seg sånn at himmelen, for andre gang i dag, blånes, og sola dukker frem, så mulig jeg skal forsøke nå?

Det med venner og livet og sånt...

Jeg tenker ofte på venner. De som er, de som var og de som kommer.
I et tidligere innlegg hvor jeg skreiv om akkurat dette, fikk jeg en kommentar som jeg vil dele med dere. Ikke bare var den veldig fin, men også veldig sann.

En ting man må huske på, er at mennesker kommer og går i livet. Det pussige er at en gjerne tiltrekker seg personer som man trenger der og da...og når man ikke trenger dem lenger, ja, da forsvinner de. Det trenger ikke være noen dramatikk i dette, det er en del av livets syklus og er sånn for oss alle. En utvikler seg og går videre, behovene endrer seg. Men, det er ikke dermed sagt at det ikke var virkelige venner, heller ikke at en selv ikke var en virkelig venn!
For alle mennesker går gjennom forskjellige faser i livet, der venner kommer og går. Noen blir værende i nærheten, mens andre forsvinner litt mere ut på siden og andre igjen forsvinner helt.
Husk at vi alle er resultater av vår fortid, på godt og vondt. Og du er langt sterkere enn du gir deg selv kreditt for å være.
Det ligger garantert store ting og opplevelser foran deg, du må bare huske å plukke av livets tre. Kommer det mere motgang??? Ja, helt sikkert! En del av livet det også, poenget er hvordan man takler og bruker erfaringene en gjør seg. Se deg ikke så mye tilbake, lev livet nå!
(Åshild)

For meg var denne utrolig motiverende, håper den også kan være det for deg.

Living Dead Dolls

Living Dead Dolls har kommet med nye dukker, som jeg har utrolig lyst på!!!

 Living Dead Dolls sin variant av Alice in Wonderland!!!

Digger disse dukkene! Litt skremmende for noen kanskje, men makaber og sær som jeg er, så passer de kjempebra til meg. Her hjemme hos oss, har de sin egen hedersplass, min lille dukkesamling.

Fra før har jeg Hazel & Hattie og Abigail & Mr.Graves, fra Exclusives edt.
Hele serie 15 -Bathory, Dead, Gipsy, Flamingo & Judas. Og selvfølgelig, my precious -Rain. <3
Samt noen smådukker, som ikke regnes som fullt like stort...

Foruten av seriene som blir laget, så har de blant annet exclusives utgaver, som mange er kjente skikkelser fra filmverden. For eksempel Mike Myers fra "Halloween", Leatherface fra "Motorsagmassakren" og et par skikkelser fra "House of 1000 corpse".
Har du ikke sett noen av de?! Vel, så synd da...

Om du ikke ønsker å eie en av disse grymme dukkene, så kan du i allefall ta en titt på hjemmesiden. Jeg lover at de er ganske facinerende, til tross for litt grusomme utseende på noen av de. Alle har hver sin dødsattest som forteller hvordan de møtte døden, og kommer i en eske formet som likkiste.
HER er i allefall linken som fører deg til Living Dead Dolls. Det er verdt å ta en kikk.

Peace out!

Peep Show

Tom og jeg ble akkurat ferdig med siste episode av Peep Show i går, en Britisk sitcom, sett fra nytt perspektiv. Her møter du den "skikkelige" Mark og den arbeidsløse Jez som deler en leilighet et sted i England. Sammen havner de borti mange rare situasjoner, hvor den ene ideen blir bedre enn den andre. Men trøbbel? Ja, det blir det bestandig.

Det skal godt gjøres å ikke falle for desse karene, og jeg skal love dere at jeg gleder meg til sesong 7 kommer ut i løpet av året.

Her er en liten smakebit...

Påskeuka

     I dag er siste dag av påsken kommet, og været er som det har vært nesten hele uka -SOL! Dette liker vi!

Uken har gått ganske fort. Etter en passelig kjedelig helg tok Tuva og jeg turen til Fiksdalen på tirsdagen. Det ble en hompete tur over de ødelagte veiene, men kom oss til slutt frem. Onsdagen gikk med til sosialt samvære. Fikk tre fluer i en smekk, kan man vel si. For på besøk hos Sølvi, var både Linnka og Nina med unger. Passelig stas for Tuva å treffe igjen alle kjente, og de lekte seg godt, alle de søte små. Tuva fikk til og med prøve seg på noen runder wii, selv om det ikke gikk så godt for henne, så tror jeg nok det var litt gøy likevel. Ikke lett, når man aldri har prøvd det rare wii systemet!

På torsdagen var Camilla og Tuva på trilletur med lillebror, og Tuva fikk skudd litt på vogna hun også.

På fredag kom Tom hjem, en dag før tiden. Godt å få hjem mannen, og ikke minst slippe å sitte ensom i påsken. For det var ganske ensomt å komme hjem fra Fiksdalen, med kun meg selv som selskap, på torsdagskvelden.
Vi har også gått inn i april måned, allerede. Tiden går utrolig fort. Føles ikke ut som fjorårets jul er så langt borte, men det begynner faktisk å bli en stund siden det nye året begynte. Våren er på fremspring også, og det nyter denne jenta godt av!

I går tok vi oss en tur til Strandafjellet, i trekket, sammen med Ronny, Marie og Natalie. Det ble en skikkelig koslig familieutflukt, og vi kosa oss kjempemye! Tuva fikk prøvd seg i barnetrekket, og pappa Tom fikk prøvd seg i storbakken, mens Ask og jeg passet på tingene våre. Været kunne ikke vært bedre, og det fristet absolutt til gjentakelse. Pysete som jeg er fikk jeg ikke prøvd meg, men har lovd meg selv at til neste år skal jeg få kjørt meg. Må bare øve litt først, for det er flaut å si det, men i en alder av 26 år, har denne jenta ALDRI hatt noe annet enn langrennski på bena, og det skal jeg love deg, er mange år siden! Så neste år blir det snowboard i barnebakken, hehe...
Tror ikke denne jenta har tenkt å prøve seg på storbakken. Etter en rundtur sammen med ungene fristet det lite å noen gang være der på toppen. Usj... Høydeskrekk, ja?! Men definitivt utrolig vakker utsikt!

Klokka halv fem stengte heisene, og det var ei sliten jente som satt i baksetet, da vi vendte snuten hjemover.

Hvordan har påska di vært?