Janei..

Jo, man skulle vel ha skrevet et innlegg for en stund siden, men det har liksom blitt lagt på glemmehylla.

Har vært på tannlegen denne uka, enda jeg forbannet meg over at jeg aldri skulle til tannlegen igjen, mens jeg er gravid. Alle luktene og smakene tar knekken på et gravid sinn, og tannlegesmaken sitter fortsatt igjen i munnen selv to dager etter besøket!

I dag har Tuva og jeg ryddedag. Det trengtes. Jeg blir jo egentlig aldri fornøyd, da jeg setter høyere og høyere krav til meg selv, men men..

I morga kommer mannen min hjem, og vi gleder oss stort til å ha han hjemme hos oss.. Endelig kan alle tingene, som jeg er for stor til å klare, bli gjort! Caroline er glaaaa!

Rommet til lillebror er ikke langt fra målstreken det heller.. Noen dører, som Tom skal få male, gjenstår, ellers er det bare for malingen å tørke å bli herdet før vi setter opp lister! Ah, det blir så fiiint!

Jeg må innrømme at det frister å begynne med stellebordet i dag, men jeg vet jeg burde la være.. Man får se hvordan formen er senere på dagen. Akkurat nå begynner kroppen å bli sliten etter rydding og maling. Ikke så mye igjen før jeg skal si meg fornøyd med dagens strabaser.

Peace out!

Lengter...

Aaaah, hvor kroppen lengter etter bøy og tøy.. Føler meg så elendig stiv i kroppen, helt ned til fingerspissene! Gleder meg virkelig til å kunne komme meg skikkelig i bevegelse igjen. Hvor jeg skal kveile meg rundt meg selv, når lillebror er vel ute. Savner å kunne bøye overkroppen ned mot gulvet å ta i bakken, strekke skikkelig på ryggen. Kjenne det dra i beina, og lettelsen etterpå av at spenningen er borte... Yoga blir det første som skal innprentes, nest etter daglige trilleturer! Gleder meg STORT!!! Mmmm... blir nesten tilfreds av tanken...
Men bare nesten....

Musikkens tiår

I det det forige året gikk over i ett nytt var det mye snakk om musikken gjennom dette foregående tiåret. I dag kom jeg til å tenke.. Hva er egentlig musikkens tiår? Selv er jeg veldig glad i musikken fra 1965-75, samt kanskje 1995-05. Altså, midt i to tiår... 1965-75 var jo den store glanstiden, der man opplevde hippietiden og den frie verden. Mye bra musikk kom ut av denne perioden. De mer avslappede sterke låtene om krig og fred og sånt, men også overgangen til den KULE disco-tiden. 70-tallet gjorde sin entrè og med det fulgte punken. Enda god sjanger. (Fra dette tiåret kan jeg nevne Blondie og Sex Pistols som to av mine favoritter. )Folk gjorde noe lignende som de gjorde på 60-tallet. -Akkurat som de ville! Opptredner skled ut av sin bane, og musikere kunne frigjøre meningene sine ikke bare gjennom musikk, men også gjennom opptreden.
80-tallet kan for min del bare glemmes, da jeg ikke har sansen for verken puddelrock eller elektrisk synthpop-musikk. Så kom 90-tallet og metallen gjorde virkelig sin store inntreden. Undergrunnsmusikken kom endelig frem i lyset, og her finner du min andre favorittsjanger! (Jeg må nok innrømme at denne musikken ikke nådde mine ører før i 1997, og da forelsket jeg meg simpelten i låten Jotun av In Flames.)
Jeg husker at på denne tiden var det praktisk talt umulig å få tak i metal i cd-hyllene. Man måtte rett å slett bestille de inn etter ønske!!!! Så, med tanke på dette kommer jeg da til 2000. Man finner endelig mye mer i hyllene enn før, musikken har endelig nådd folket (selv om den sikkert er like forhatt av enkelte, som tidligere) Metal sjangeren er endelig en godtatt sjanger! Her har jeg nok alt for mange favoritter, men velger å være litt patriot å setter Dimmu Borgir på en høy pidestall...

Så... med min lille oppsummering kan jeg vel presisere at 70-tallet og 2000 (-10) er mine favoritt tiår!
Her en låt fra hver epoke;




Hvilket er ditt favoritt Musikk Tiår?!

Rører ved et morshjerte

Hei mamma...

Ville bare si at jeg er her.
Kjenner du at jeg sparker litt i deg?
Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...
Av og til glemmer jeg meg av, å sparker deg kanskje ikke på en stund.
Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si ifra at alt er fint.
Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!

Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje...
Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.
Jeg er glad for at det endelig er over. Jeg er også lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma...
Men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.

Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen, men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.

Jeg tror jeg får den beste mammaen i hele verden...
En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld.
Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse.
For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.
Jeg er så glad for at du har pappa...
Snille pappaen min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor. Hjelper det viss jeg kiler deg litt??
Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg...

Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.
Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!!

Alt vi har å se frem til du og jeg, mamma...

(lånt fra http://kristinenilsrud.blogg.no/ sin blogg)

Alt vel med guttene...

Jojo, de siste dagene har vært spennende. På fredag fikk vi en ny pus i hus, en staut guttepus, som dilter etter jentepusen døgnet rundt (noe som er ganske fortvilendes for lille Lussi) Møtet mellom de har foruten dette gått helt fint. Nyskjerrige er de begge to, så de går da her å snuser rundt.

I går var også dagen jeg har ventet på med litt skrekk, helt uten grunn. For det var så langt jeg kom i svangerskapet med Tuva. Nå er jeg endelig kommet over kneika, og den neste bekymringen er om det skulle skje noe før mannen kommer hjem. Vel, dette går nok sikkert helt fint, trøster jeg meg selv med, det er jo sikkert under 10 dager til han er hjemme hos oss igjen. Det skal bli godt.

Begynte å male på lillegull sitt rom i helgen også. Planen var jo egentlig å vente på Tom, men jeg eier jo ikke ro i ræva, og tanken på at ingenting er i orden ennå biter litt. Tror det kommer til å bli ganske så vellykket, selv om jeg nok må ha enda et strøk av den lyse fargen på veggene. Det blir forhåpentligvis gjort i morgen, samt sette sammen senga som etterhvert skal brukes. Da gjenstår bare lister og karmer der inne, og det skal muligens vente på mannen. ;p

Har stjelt dette rommet til lillebror,
men det skal sies at rommet her er veldig lite,
så det blir nok ikke plass til alle dyrene på veggene.

I dag var jeg hos jordmor. Alt står vel til med den lille karen. Hodet er festet, plassen er trang, så nå venter vi bare på pappa-Tom og at lillemann vil ut. :) Rart å tenke på at jeg om noen uker sikkert sitter her med en elskede mann, prins og prinsesse. Gleder meg!

Ukene fremover nå skal gå med til å stelle i stand, og jeg har en liten følelse på at Tuva kommer til å være flink å hjelpe meg. Senga har hun allerede tinget på seg å få være med på å sette opp..
Er jeg ikke heldig!?

ABSOLUTT lykkelig!

En ting kan sies sikkert, og det er at humøret på denne jenta går i bølgedaler like ofte som bølgene på havet gjør, men èn ting er sikkert. Jeg har ALDRI vært så lykkelig som det jeg er nå!

Jeg har opplevd mye rart i livet mitt, mange vil kanskje si at jeg har vært steder som andre ALDRI kommer til å besøke, men jeg har i allefall endt opp her -I mitt liv, sammen med min STORE kjærlighet, min VAKRE datter og vårt ELSKEDE nye familiemedlem, i magen.

Minnene jeg besitter fra min tidlige ungdom kan med trygghet blaes opp i; de gode stumme stundene i et mørkt lite soverom på Skodje. Ny musikk i ørene, satt på av en hengiven musikkelsker. Passbilder som ble byttet, minner og et vennskap som ble skapt av gjensidig oppofrelse og interesse. En godt bevart hemmelighet...


At det var denne gutten jeg skulle tenke på i mange år fremover, var ikke med i planene, men det var han jeg fikk til sist. Nye minner ble skapt og flere skal det bli. Aldri trodde jeg at jeg skulle være så heldig å få en mann som dette. Så hengiven, forståelsesfull og vakker...

Jeg elsker deg TOM!

SANGEN som alltid har minnet om deg....

Et liv i usikkerhet

To barn, har hverandre å støtte seg til. Begge er de avkom fra rusmisbrukere.Sammen har de havnet, -hennes far og - hennes mor. Man tenker tilbake på den tiden hvor man synes synd i desse barna, for å ha det så vanskelig. For ikke å få den oppmerksomheten et barn trenger her i livet.

Hun ville være hos oss... Usikkerheten hjemme ble for stor. Og vi syntes begge synd i henne.

Det er merkelig at man plutselig selv sitter i samme situasjon. At du som person er akkurat som det du den gang foraktet.

Det er ikke riktig å dømme barnet for ikke å ville være sammen med mor eller far. Det er du som forelder som har satt barnet i denne situasjonen. Det er nok enkelt for barnet å velge deg bort, likeså du har gjort hele dets liv. Hva skylder hun deg, du som har såret og vist sider et barn aldri burde se? Hvem er den voksne? Hvem tar ansvar?

Hvem skal jeg støtte meg til,

jeg som ikke har noen å dele mine sorger med?

Alt jeg har sett, alt jeg har grått, jeg ble alt for fort voksen...

Det kan være vanskelig å forstå noe du ikke vet.

Gjemt bak mitt smil, er alt du aldri kan forstå.

*Dedikert til alle barn som har det vanskelig der ute!*

Link