Sliten sa du?

Uff og uff, føler det blir enormt mye syting for tiden, men Caroline har det ikke topp for tiden, for å si det sånn.. Hverdagen har kommet, og de tar bokstavelig talt knekken på denne jenta, men hun står på likevel, uvitende om det er det rette å gjøre. Etter syv og en halv time på jobb, kjennes kroppen tygd og ut-igjen spytta. Leddene verker, og kroppen murrer i en søvnig dur. Middagslur må til, for å kunne holde ut til natta, og når natta kommer blir hodet oppsøkt av makabre drømmer, som kunne fått en hvilken som helst, svak person, til å pisse på seg. Akk ja... Jeg har mye godt i vente, men veien føles utrolig lang i skrivende øyeblikk. Bare det å få gjort noe i hjemmet er et dagsverk, og jeg kan love at jeg aldri før har følt meg så ubrukelig!
Ellers, så har mannen vært borte i litt over en uke, noe som tilsier at det er litt over seks uker til han kommer hjemmom en tur. Det gleder vi oss kjempemasse til, både Tuva og jeg. Når det er sagt er Tuva for lengst kommet i seng. Der har vi ei jente som er utslått etter å ha stått opp klokken seks, og tilbragt en hel dag i barnehagen. Nesten så man må le av denne trøtte lille gjengen, i huset her... Tre dager igjen til helg, og Tuva sitt barneselskap, det skal bli liv!

(Er vel vitende om at jeg ikke har lagt inn bilder som lovet, men er man tiltaksløs, så er man det!)