Bedritne dager med godt i vente

Hvorfor skal alt være så dramatisk? Føler meg som en skikkelig drama queen for tiden. Formen blir aldri noe bedre, føles det ut som, og samvittigheten tærer. Hva bør man egentlig følge? Blir lei av mindre, og nå er man jo attpåtil påvirket. Jeg er ensom, så fryktelig ensom, og sliten. Hva skal man gjøre? Har mest lyst å grave meg ned i senga å bli der til formen atter en gang er på topp. Huset ser ut som et bombenedslag, jeg skal ha selskap i morgen, og mandag er første dag på jobb, etter lang sykemelding. Jeg må nok innrømme at jeg ikke føler meg det spor klar for en "normal" dag. Den er jo knapt normal på hjemmebane, hvordan skal jeg klare å fungere for andre? Jeg føler meg svak. Jeg hater å vise svakhet overfor andre mennesker! Jeg vet der er noe godt i andre enden, det er bare så fryktelig langt frem i tid, og jeg vet ikke hvordan jeg skal makte alt dette.

Jeg får vel overanstrenge motoren til å ta det som må gjøres, før dagen er omme. Kanskje jeg til og med rekker et bad? Det hadde gjort godt for denne slitne lille kroppen...

***Savner deg ufattelig mye kjæresten min!