My Precious

Dette bildet ble tatt 31.august, klar for sin første trilletur...

Liten?

Jeg? 

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

Det var dette diktet som beit seg fast i meg, der vi satt i fellesarealet på Neonatal avd. Her var de samlet, alle barna som ble født for tidlig, eller hadde andre problemer hvor de trengte å bli tatt ekstra godt vare på, blant dem, min lille pike...

Datoen var 9.august 2004, og Tuva Sofie hadde kommet til verden 6 og en halv uke før termin. Hun var 43 cm og veide 2036 gram. Jeg ble fortalt fra første stund at hun var en sta, men sterk liten hissigpropp, som lot sinnet komme til overflaten, når mamma ikke var til stede. Allerede første uken så vi tegn til at hun klarte seg utrolig godt, og etter tre uker kunne vi endelig ta henne med hjem.

Hvem skulle tro at desse årene skulle gå så fort? Man merker ikke hvor stor hun har blitt, før man ser tilbake på bilder, gjerne fra et år i forveien. Da ser man hvor flink hun er blitt, og hvor selvstendig hun til tider kan være. Hun fyller 6 år om syv dager, og skolen starter om sytten dager. Etter det går vel tiden enda fortere, og før man aner har hun blitt tenåring. 

Det er til tider trist at barna skal vokse opp så raskt, men samtidig er det flott å se hvilket menneske de utvikler seg til å bli. Egenskaper de tidlig fikk, er ofte egenskaper de fortsatt har... Med det så håper jeg at Tuva fortsetter å være en ressurssterk jente, og at hun når langt her i verden. Jeg skal i allefall gjøre det jeg kan for at hun skal få et rikt liv, med opplevelser hun kan ta med seg videre til den dag hun får egne barn.

 Mamma elsker deg, baby...