Aktiv dødshjelp

Her en dag ble jeg stående å se på ei gammel dame, som sleit med å ordne på verandaen sin. Hun rullet rundt på stolen sin, og kavet fælt for å komme seg opp og bort dit hun skulle. Jeg vet at hun har vært hentet av ambulanse noen ganger, og hun er ganske gammel og skrøpelig. Jeg studerte henne med tungt hjerte, også kom jeg til å lure på om hun har det bra. Om hun er fornøyd med livet sitt, sånn det er nå. Har hun vært på randen til dødsfall, eller har hun allerede vært tur/retur?!

Hvorfor er det sånn at når personer dør, eller kanskje rettere sagt holder på å dø, at man legger de på sykehus, gjenoppstarter hjertet eller hva det nå skulle være, for så kanskje å se personen leve et sykt og tungt liv i ettertid?!
Når klokka slutter å tikke, er det ikke da meningen at det er over?!
Hvem er det egentlig som besitter retten til å si at man alltid skal forsøke gjenopplivning?
Man tenker lite på personen det omhandler... (Nå er det i hovedsak den eldre garden jeg snakker om , de gamle, senile, men også kreftpasienter med ukurerbar sykdom o.l. som har det vondt...)

Jeg skal ikke dra alle under samme kam, men skjer det noensinne at man tenker på den syke, om den syke faktisk vil leve.
Oftest tror jeg svaret er NEI. Man tenker på seg selv.. Det er jo klart en ikke vil miste sin mor/far, bestemor, søster, bror ect ect ect, men er det ikke egoistisk av oss å kreve at de skal leve, når de kanskje heller ville ha gått over til den andre siden?!
Er det rettferdig av oss å sende gamle på institusjoner å glemme de?
Være hjelpende til vi selv ikke klarer, for så å gi dem opp?

Jeg mener at alle skulle hatt rett til å ende sitt eget liv, om livet i utgangspunktet er tungt å leve.
Det er ikke riktig å si at det er egoistisk av de å ville ende livet, når sannheten er at det er vi som er egoistiske for å ville ha dem her!!!

Hva mener du om aktiv dødshjelp?