I natt, når klokka bikka tolv, gratulerte min herlige mann oss med dagen. Vi har i dag vært sammen i tre år!
Vi har jo kjent hverandre siden 2000 så det begynner å bli noen år, siden vi først traff hverandre. Tror nok vi følte sterkt for hverandre allerede da, og det tok faktisk ikke mer enn 6-7 år før vi virkelig fant hverandre.
Vi har gjennomgått noen ufattelige tunge perioder på desse årene, og blitt satt på prøve flere ganger. Kanskje større prøvelser enn folk flest. Flere ganger har vi mistet taket, men i siste øyeblikk funnet ut av det. Vi har hatt mange oppturer også, alt fra personlige opplevelser, til sosiale settinger og nå sist, fødselen av lille Ask. I Tom har jeg en utrolig støttende, givende og hengiven mann og pappa, og føler meg virkelig beæret av å kunne være sammen med han. Han gir meg det jeg trenger av ord og opplevelser, og jeg kjeder meg sjelden i hans selskap.
Jeg sier det ofte til han og andre, at det er sjelden man treffer noen som matcher så godt en selv.
Jeg har ALDRI angret mitt valg på partner, og ønsker av hele mitt hjerte å tilbringe resten av mitt liv med denne mannen!
(Hun skriver selvfølgelig ikke Tom, da..)
Innlegg
1 om dette...:
Aaaw:) Gratulerer me 3 årsdag igår! Så fint å lese at dokke har d så bra, og ja, å finne en som e så skreddersydd til enn sjøl - fins d noke bedre? Kjenne meg igjen i d du skriv om at du føle deg beæret av å kunne vere sammen med han, sånn føle eg d med Per Helge og. Klisjè kansje, men han gjer meg så uendelig lykkelig! Og ikkje minst no når vi e blitt familie:) Unne deg dinna gode kjærligheten (som d absolutt virka som du har funne) Caro, d fins ikkje noke som gir enn meir styrke og støtte enn å ha en god mann ved sia si:) BTW, du e utrulig flink å beskrive ting! har alltid beundra d med blogginnlegga dine, du ordlegge deg så bra!
Legg inn en kommentar