Jeg hadde akkurat rigget meg til for å fortelle om osloturen, og dagene før, da jeg fikk telefon fra pappa.
De sier at man ser livet man har hatt rase forbi når man selv er i ferd med å dø, slik er det jo egentlig for oss som mister noen også. Plutselig husker og ser man klarere enn noen gang, gamle minner dukker opp som det skulle ha vært i går. De gode minnene…
Som da jeg satt på fanget ditt å så alle hullene du hadde i tennene. Det var fordi du spiste så mye lakris, sa du. Det skulle alltid være Panda-lakris... Du skulle få tannkost av meg i julegave det året.
Jeg har vage minner fra den tiden du fortsatt var sprek. Da du lagde trebil til meg og Camilla i snekkerboda, glimt fra da du holdt på å bygge huset til tante. Kjeledressen og støvlene fra da dere hadde sauer. Fisketurer, frimerker, pins, den grønne stolen din…Så mange minner…
Og i de senere tider, i de tider jeg sleit med å finne meg selv, var det deg jeg skreiv til. Mine tanker og innrømmelser –min frykt. Jeg følte at du var den eneste som kunne forstå meg, at du visste hvordan jeg hadde det. Det føltes godt da du ringte meg, selv om jeg var sint for at farmor også hadde fått lest.
En del av deg vil alltid leve i meg, og selv om det gir vonde tider bærer jeg det med stolthet. Jeg håper du har det bra, hvor enn sjelen din måtte befinne seg. Mine tanker er hos deg.
Hvil i fred min aller kjæreste farfar…
De sier at man ser livet man har hatt rase forbi når man selv er i ferd med å dø, slik er det jo egentlig for oss som mister noen også. Plutselig husker og ser man klarere enn noen gang, gamle minner dukker opp som det skulle ha vært i går. De gode minnene…
Som da jeg satt på fanget ditt å så alle hullene du hadde i tennene. Det var fordi du spiste så mye lakris, sa du. Det skulle alltid være Panda-lakris... Du skulle få tannkost av meg i julegave det året.
Jeg har vage minner fra den tiden du fortsatt var sprek. Da du lagde trebil til meg og Camilla i snekkerboda, glimt fra da du holdt på å bygge huset til tante. Kjeledressen og støvlene fra da dere hadde sauer. Fisketurer, frimerker, pins, den grønne stolen din…Så mange minner…
Og i de senere tider, i de tider jeg sleit med å finne meg selv, var det deg jeg skreiv til. Mine tanker og innrømmelser –min frykt. Jeg følte at du var den eneste som kunne forstå meg, at du visste hvordan jeg hadde det. Det føltes godt da du ringte meg, selv om jeg var sint for at farmor også hadde fått lest.
En del av deg vil alltid leve i meg, og selv om det gir vonde tider bærer jeg det med stolthet. Jeg håper du har det bra, hvor enn sjelen din måtte befinne seg. Mine tanker er hos deg.
Hvil i fred min aller kjæreste farfar…
Innlegg
3 om dette...:
Så vakkert skrevet Caroline <3
kondolere søster <3<3
Blir heilt rørt av det du skriv, Caroline, så utrulig fint. Tydelig at han betydde mykje for deg, og det vil han nok gjer resten av livet ditt også. Minner e så mykje verdt, ta godt vare på dei og mimre ofte. Sikker på han e hos deg enda:) Alle tanker til deg, gode Caroline. Kondolerer.
Legg inn en kommentar