Det har vært noen flotte dager, de siste dagene...
Tuva overnattet på barnehagen natt til fredag. Det er en sånn tradisjon de har, at barna som skal slutte i barnehagen overnatter, som en slags avslutning.
Tror de hadde det veldig gøy. Leverte henne i barnehagen, med redningsvest, fiskestang, sovepose og pikk/pakk klokken halv seks. Derfra skulle de inn til den ene barnehagetanta for å fiske. De hadde vært hjemme i barnehagen igjen i ti-tiden, og fikk godterier til fredags-frokost. Det er egentlig alt jeg vet, hun har ikke fortalt så mye, men hun hadde det nok gøy.
Fredag henta jeg Tuva tidlig, så dro vi, hele familien, for å besøke mamma og co. Det var koslig. Tuva skulle være der i helgen. Og mormor-helg er alltid slager!
Vel hjemme tok vi bare kosen og koblet fullstendig av.
Vi var innvitert i dåp, på søndag. Til min fetters sønn. Så jeg pakket med meg lillebror, satt igjen mannen hjemme, og dro.
Kjøpte gaven på lørdagen, men glemte å tenke på kort, så en grytidlig morgen lette jeg frem det jeg trengte for å lage et... jah... helt greit kort.
Dette ble resultatet, og gaven de fikk av oss.
Vi rakk til og med innom pappa, for å levere innbydelsene, og til Åshild for å slå av en prat.
Ask stakkar var ikke helt i slaget. Tror han klør i tannegommen sin... Stakkars liten, men en får trøte seg med at det går over.
I dag var Ask Emilian og jeg på Skodje besøk. Først gikk turen til Monica og Casper. Det var et etterlengtet besøk, husker nesten ikke sist vi møttes. Ble jo selvfølgelig litt slarving og en røyk, mens guttaboys lekte seg. Casper på gulvet, og Ask gynget i bilstolen sin. Han fant nemlig ut på lørdag at han kunne gynge på stolen, slik at lekene som henger over håndtaket beveger seg.
Deretter gikk turen på besøk til Anne Margrethe og familien. Lille Adrian sov dessverre så godt, at vi ikke fikk sett ham, men håper på bedre lykke neste gang. Utenom meg var det enda en familie og en mor+barn. En hel umasse med barn og voksne, for å si det sånn. Vi skulle spise litt mat og kake, nam nam... Etter maten ble det til at de to pappane satt seg på verandaen, mens vi kvinsa og kidsa satt inne. Det gikk i det som det stortsett gjør hos småbarnsmødre. Babyprat!
ANYWAY, det var utrolig koslig å snakke med gamle kjente. Må innrømme det at det er lenge siden sist.
Siden jeg kom hjem har vi bare tatt livet med ro, og nå føler jeg meg verdig for en tid i go-kroken, noen dager.
0 om dette...:
Legg inn en kommentar