Hver kveld når Tuva legger seg, leser vi eventyr på senga, og ofte tenker jeg på hvor merkelig det er at man mater barna sine med så mange horrible historier. Dagens samfunn skjermer bare mer og mer for barna, med tanke på opplevelser som kan sette seg godt i minnet deres. (Men man oppfordrer likevel til større mediabruk, men det tar jeg en annen gang.) Hvorfor forteller man da eventyr om barn som blir spist, forlatt, om drap og trusler?! Det finnes knapt et eneste eventyr, allmennkjente eventyr, som ikke er makabre.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg alltid har vært facinert av det mørke og makabre, og i min facinasjon har jeg også avduket mine egne teorier om opphavet til disse eventyrene. Fra gammelt av ble fortellinger ofte fortalt av omreisende, som videre hadde hørt det fra andre. Opphavet for disse fortellingene var ofte reelle hendelser, men forandret seg gjerne fra gang til gang.
En av mine største facinasjoner er Grevinne Elizabet Bathory, eller Erzebet, som hun egentlig het. Hun er per dags dato, den kvinnen som har drept flest mennesker. Rundt 650, faktisk! Det er vel knapt en eneste seriemorder som kan måle seg med henne. Og når jeg leser om henne, får jeg automatisk en annen skikkelse inn i hodet mitt. - Stemoren til Snehvit, heksen. De to har mange felles betegnelser. Begge meget narsissistiske! Og det er vel ikke noen hemmelighet at skjønnheten styrer oppførselen.
Som når stemoren får høre at Snehvit er vakrere... Hva gjør hun da? Jo, hun ber jegeren drepe henne og ta med hjertet hennes tilbake. Og hva skal hun med det?
Det var jo akkurat unge jenters skjønnhet som drev Erzebet til å drepe også.
Da kan man jo spørre seg; Hva var egentlig Walt Disney inspirert av?
Innlegg
0 om dette...:
Legg inn en kommentar