I dag har jeg fått gjort det viktigste jeg skulle gjøre. For å si det mildt, denne jenta er glad i å utsette ting. Været ute er strålende og jeg skulle ønske kroppen tillot seg å fungere. Ryggen og bekkenet plager meg, og jeg undres når, og om jeg blir verre. For det blir jo ikke akkurat bedre med tiden, ettersom jeg blir større og større.
Jeg har fått overtalt, som om det var så vansklig, søstern min til å komme å hjelpe meg en dag.. Eller to? Så jeg får rydda litt mer enn bare det overflødige. Blir sliten av å se på alt rotet. Jamvel, her er ikke så fryktelig rotete egentlig, meeen det er ting jeg vil få gjort som jeg ikke er i stand til å gjøre. Som å bytte ut senga til Tuva med en annen seng, slik at vi kan begynne å planlegge babyrom. Tunge ting må flyttes, noe jeg antakelig burde la være å prøve på. Har ikke tid til å vente på min kjære, så utålmodig er jeg! Da er det fint å ha en hjelpende søster! Har også et brennende ønske om å få ferdig trappegangen til min kjære kommer hjem. Hadde vært deilig med noe lunt under beina, når en går i trappa. Tja.. kanskje.. Det er lov å drømme... Hater å føle meg så hjelpeløs som nå! Bare det å hente ved er et herk. Gruer meg til å måtte måke snø!!!
Usj... Gleder meg til mannen min kommer hjem å hjelper meg.
I morgen er det fridag i barnehagen, så jeg regner med det blir noe rydding her så langt det lar seg gjøre, håper å få litt orden til helga.
Det blir jo litt kos å kunne tilbringe litt tid sammen med Tuvagull som har vært så lenge borte. Skulle vel kanskje ha sosialisert seg litt også...
Får se hva helga bringer.
Nå skal jeg slappe av med en kopp kaffi før jeg skal hente gullet i barnehagen.
Sahur Setelah Adzan
for ett år siden
0 om dette...:
Legg inn en kommentar