Til ettertanke...

Tankene mine går i ett. Jeg krangler med meg selv. Hvorfor gjør jeg det? Jeg er enig, men alikevel ikke. Jeg er her, men egentlig ikke. Noen ganger føles det ut som om jeg har en andre person i hodet mitt. Engel og Djevel?! Har alle det sånn, eller er det noe sært som finnes i få? Jeg har så mange spørsmål, men så lite svar. Jeg har det vondt, men jeg har det bra.

Verden er et merkelig sted. Jeg kom på noe utrolig ironisk tidligere i dag... Røyk er blitt ut, det er greit, men hvorfor snuser folk? Fordi det er in? Over alt ser man kjempeflotte, ja, la oss si kvinner, eller unge jenter, som pynter seg og doller seg -det er tydelig at de er opptatt av å se flotte ut. Man studerer dette kvinnemennesket, og i det du kommer til munnen så har hun ei stor snusleppe? Mine tanker er da... Og dette gjelder da spesielt det man populært kan kalle jåledukker... Er det ikke bedre å lukte litt vondt enn å se helt dust ut?! Det går jo helt i mot det de prøver å oppnå! Snusleppe var ikke fint for tyve år siden, og det er ikke fint nå heller... (Det samme gjelder for øvrig ankelstøvler og andre div. 80-talls finurligheter som nå har kommet på mote igjen.)

Shit ass!