Just an empty shell...

Det er rart hvordan virkeligheten plutselig blir kastet i ansiktet på en. Det hjelper ikke å legge på lokket, så lenge alle rundt en åpner det igjen, og igjen...
I dag har jeg bare observert meg selv, fra mitt hule skall. Jeg går på autopilot, hører meg selv puste, men føler det ikke. Så må jeg bare legge bort mitt stae ego, da, og høre på de rundt meg. Det merkelige oppi det hele er at nå faller mange biter på plass. Om det er slik som man tror... Så blir alt vendt på hodet, man får kanskje ikke den virkeligheten man ønsket seg likevel, og hvor står man da?! Man er ensom...
You put your everydaymask on, so no-one can see how rotten you really are!