Another update

Good Morning my fellow bloggers!!!

Tuva har tatt bilde av en trøtt mamma, denne morningen.

Som du sikkert har lagt merke til, så har jeg hatt litt bloggtørke i det siste, men etter noen utrolig flotte og koslige dager føler jeg det er på tide å fortelle litt.

Helgen var kjempekos, og jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har kost meg sånn sammen med familien. 

På lørdag lagde Tom kjempegod pizza, som vi koste oss med, mens vi så barneTV... dvs Disney Channel og gamle klassikere, som fallt i smak både hos de små og store.  Ask sprang rundt i gåstolen sin, og utforska kjellerstua, som han så sjelden får besøke, og va helt i ekstase. Det var skikkelig koslig å ha hele min lille familie samlet i en så avslappet setting. 

(Jeg er vel ikke kjent for å slappe av så mye, alltid noe å dille med.)

M-J fyllte ett år på mandag - HIPP HURRA FOR ETTÅRINGEN!!! Og i den anledning så måtte jeg selvfølgelig lage et kort til han... Ble ganske fornøyd til slutt, selv om jeg godt kunne brukt enda sterkere farger, men som jeg sier.. Man tar hva man har! 

Nå har vi dessverre ikke fått overlevert gaven enda, så det blir en liten sniktitt, dette her..

I går var vi, Ask og jeg,  FOR FØRSTE gang å besøkte Olander og mamma Anne. Guttene hilste fint på hverandre, og fikk kjempa om lekene littegrann. 

Konsentrerte gutter

♥

De var til og med så comfy at de holdt hverandre i hånda...

To skjønne gutter - Helt klart! (også i matching outfit)

I dag startet dagen tidlig... Før klokken sju, faktisk, og vi er vel ikke kjent for å være morgenfugler noen av oss.
Koselig morgen til tross, så er været guffent, og jeg savner å kunne varme kroppen i en bølge av varme stråler (les: fra vedovnen) 
Mangler jo ved jo! Satser på at vi får det i hus snart, for det finnes ikke noe mer koslig enn blandingen av kaffi- og fyringslukt når morgenene begynner å bli mørke! 
Mmmm... Nå er høsten her, og jeg har tenkt å kose meg så godt det lar seg gjøre!


Hvordan går du tiden i møte?

Ask i farta!

Ask har lært å bevege seg, og trappegrinda har alt kommet opp. Ingen tvil om at han kommer seg dit han vil, og får tak i det han vil ha. Går alt for fort for mamman sin, dette her..

Det var en gang...

Det var en gang at sola skinte, 

man kunne kjenne varmen helt inn til beinet.

Kjenne sildringen gjennom kroppen, 

og følelsen av yr.

Brått ble det borte,

kulden bredte seg utover, 

og det eneste man kan kjenne 

er de våte piskeslagene mot den bare huden..

Hvor skal dette ende?

dada...

Da var den HELT ferdig, og jenta ser kjempeflott ut i den!

♥

Litt tilgjort smil...  Lei av mammas paparazzi-virksomhet.. 

 I dag skal Tuva avgårde til mormor, og i kveld skal hun på bowling bursdag. Tror hun gleder seg fælt, men var litt skuffet over at hun MÅTTE på skole i dag. (Er jo vant til å ta seg fri når hun skal til momo) I den anledning lagde vi kort i går.. Hun ble veldig fornøyd selv, og ville helst beholde det for seg selv.

 Her skulle komme et bilde av innsiden, men det får vi ta igjen, 

siden blogger har bestemt seg for å være vrang i dag.....

 

Det var det for øyeblikket... Tar lang tid å blogge når bloggen ikke ønsker noen innlegg!

Gotisk kjole

Nå, etter myyye utsettelse, er endelig kjolen til Tuva snart ferdig. Det eneste som gjenstår er glidelås og to sømmer... Må si meg fornøyd med resultatet, og kommer med bilde av kjolen PÅ JENTA når den er helt klar!

For now...

Jul rundt hjørnet?

Nå når høsten har vist sitt ansikt, merker jeg meg at jeg tenker mer og mer på juletiden. Jeg har allerede begynt å planlegge og faktisk kjøpt et par gaver. Liker å være tidlig ute. Så blir det jo litt spesiellt i år, i og med at jeg har lillemann å dra med meg. Det er derfor bestemt at jeg skal prøøøøve å være ferdig med julegavene til november... I can do it!
Så legger jeg med en av mine aller-aller beste julefavoritter...

Bing og David! 

♥

Snart på tide å putte opp en teller til jul?! 

Et mål i livet

Nå når Tuva har begynt på skolen, er det mange tanker som har satt seg fast i hodet mitt. Dette er forsåvidt tanker som har lagt der i lang tid, men nå er det på tide å få det ut i verden...

Når man som liten begynner på skolen (mulig før også) danner man seg etterhvert idealer, visjoner, bilder og mål for livet. Jeg visste allerede i tredje klasse at jeg ville tegne, designe ect ect. Ikke fordi jeg var barn og likte tegning sådan, men jeg var tidlig flink. Dette var noe jeg kunne, i motsetning av andre ting.
Da ungdomsskolen nærmet seg enden, og det var på tide å velge videre skolegang, var valget klart. Det hadde det jo tross alt vært i en seks-syv år...

Jeg kom inn på linja jeg valgte, og gikk videre på Søm, som nå i dag heter Tekstil og håndverk (eller noe i den duren..) Jeg stortrivdes på skolen, gjorde oftest det beste jeg kunne, sånn praktisk-wise i allefall...
MEN SÅ kom valget videre... Jeg var dessverre for pysete å søke meg på skole bort herfra, dessverre, så jeg ble her. Det var også i desse tider realiteten tok meg igjen og hvisket meg i øret; "Det skal mye til for å komme gjennom nåløyet."
Sta som jeg var nektet jeg tvert å jobbe som lærling i industrien, det var ikke det jeg ville. I stedet valgte jeg ingenting...

Hvorfor skal det være så vanskelig å promotere seg selv, selge seg, vise hva man kan?! Hvorfor skal det i det hele tatt være så vanskelig å være UNIK? Å bli SETT og faktisk LIKT?

De fleste designere, uansett hva det gjelder, følger en stram linje på hva andre har fortalt dem, er in! Ja, for noen er jo opphavet til idèene! Hvem er den ekte skaperen her?!
Hvorfor skal alt være så likt hele tiden?!

Min teori er at Janteloven er en stor stopper for folk å komme seg frem. Man burde jo kunne være stolt av det man kan, og noen der ute kan jo faktisk fatte interesse for deg likevel! Jeg ville heller levd for de få, enn for flertallet...

Man må bare tørre å satse og gi alt for å nå sitt mål!