Strykemerker??

Jeg er så og si ferdig å sy sengekant til lillemann, den ble i lyseblått bomullsstoff, og joda.. Blei vel egentlig fornøyd. (bilde kommer etterhvert)
Nå er jeg på utkikk etter the strykemerke! Jeg snakker om the one...
Jeg er på utkikk etter et jeg kan ha på hodegavelen, og jeg vil at det skal være et dyr... Et...jungeldyr, siden rommet til lillemann har jungel tema!

Noen som vet om en fabelaktig butikk som selger STORE STRYKEmerker???

Siste uke før skolestart...

Nå er det noen dager siden sist, så dere bør vel få en liten oppdatering?!
Uken har vært stappet med selskapeligheter.
På mandag ble dagen til Tuva feiret med familieselskap. 

Det kom mange gjester og hun fikk mye fint. Hun fikk blant annet mange fine klær til det nye skoleåret, og mye penger.Alt i alt tror jeg dagen ble fin for de fleste. Henrik og Tom fikk tøffa seg litt på skateboardet, mens Tuva og Sarah tegna og lekte gjemsel. De voksne klarte seg fint med kaffi og mye prat. Anniken og Ask fant tonen på slutten av dagen, så det ble en del sjarm for foreldrenes øyner.

På onsdag hadde vi planer om shopping på Moa... Dvs Tuva skulle shoppe, for bursdagspengene hun fikk. Før vi fikk pakket på oss klær for å dra, fikk vi melding om et lite besøk som ville komme til oss. Nydelige lille Ronja! Søteste, lille jenta til Thomas og Cecilie. Var koslig å endelig møte den vakre skapningen. En mnd er hun blitt, og fortsatt en liiiten baby, faktisk litt som Ask var når han ble født. Det var selvfølgelig stas, både for Ask å se den lille jenta, og for Tuva å holde.

Når besøket var dratt kom vi oss avgårde til Moa.
For pengene kjøpte hun seg "Littlest Pets Shop" hus og noe Design Model greier. Lommeboka ble tom, men jenta meeeeget så fornøyd!

På stua ved lua, ligger skatten i hatten....
På fredag kom dagen Tuva hadde venta så altfor lenge på... Dagen hun skulle ha barnebursdag!!!
Av tolv inviterte, var det seks som kom, pg det endte med å bli en ganske bedagelig affære. I gave fikk hun dukke, kritt, penner og matboks. Tror de kosa seg godt småjentene.
Det ble skattejakt, hele fire kart gav beskrivelse til hvor skatten måtte befinne seg. To gåter og to kart. Og, jadda, de fant frem til slutt....

Til og med Ask fikk sin del av oppmerksomheten da to av Tuva sine gjester lekte og prata mye med han. Det er ikke vansklig å tilfredsgjøre en liten Ask Emilian.
Etter to små timer, varbarna klare for å bli hentet, og mine barn skulle gjøres klar for senga. Endelig ferdig med selskapligheter. Tar på å være vertinne, men det vet vel de fleste.

Ellers... Så vokser Ask og blir stor, seks mnd nå på onsdag faktisk... Han sitter snart ganske godt alene, nå må han fortsatt ha liiitt hjelp, for deter lett å falle sammen. Han har rullet seg på magen i vel en mnd og er på full utforskning på hvordan å komme seg frem. Til nå har det stort sett gått i ryggemodus, og clockwise bevegelse, men han er stadig oppe med rompa i været og øver seg på krypestilling... Flinke lille gutten!!!

No pictures, please...

Barna mine begynner å bli så store!!! Kommende torsdag er storejentami skolejente, og før jeg vet ordetav det så sitter Ask på skolebenken han også...

Verdens beste jente fyller år!

Min skjønneste lille skatt fyller 6 år i dag, vi har sendt hilsen i avisa... 

Til Tuva, Fra mamma, Ask og Tom.

Hun er så heldig å få hilsen fra tante Linn også...

GRATULERER MED DAGEN JENTA VÅR!!!

Når det gjelder navn...

Dette innlegget kan kanskje bli for mye for noen, men dette er min ærlige mening om saken. Nå til dags har det blitt mer og mer populært å kalle barna noe spesiellt. Man vil at barn skal ha sin egen identitet, derav egne navn. At foreldre skal miste omsorgsretten til barna sine, fordi de velger et spesifikt navn, er for meg helt... Jeg klarer ikke en gang å sette ord på det.

De fleste har vel fått med seg saken om lille Adolf...

Jo, man kan selfølgelig forakte det at foreldrene velger å kalle sitt barn for Adolf Hitler, men hvorfor i pokker skal vi bry oss? Hvorfor skal hele verden sette seg opp en mening om at dette er uansvarlige foreldre? Der vil alltid finnes navn som bærer tabu med seg, for et eller flere mennesker,  men når skal det tabuet slippe? Selv har jeg likt Lolita veldig godt som jentenavn, og Fenris var et navn vi faktisk tenkte på, når lille Ask var født. Desse navnene har jo også en tabu faktor, kanskje ikke en så sterk en sådan, men likevel...
Vi liker det Norrønske, derfor faller det naturlig å velge et norrønsk navn, likså de nasjonalistiske vil like å velge navn deretter. Folk må da få ha sine egne meninger, så lenge de ikke bryter lover eller forstyrrer andre med den? Men at en butikk ikke vil lage en kake til en liten gutt, fordi han bærer navnet Adolf Hitler... Det synes jeg faktisk er veldig trist. Voksne folk gjør seg til mobbere, fordi barn har uvanlige eller tabu navn... Barna selv er jo ofte uviten om tabuet over sitt eget navn, så det er klart at det er de voksne som står for svertinga!


Jeg fortalte en gang til en godt voksen mann at Carmen var et navn jeg tenkte på da jeg fikk Tuva. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg ville ha valgt et "mobbenavn". Da begynner man faktisk å lure her.. Hvem er det som står for mobbing, svartelisting av navn ect ect... Skulle ukrisne da bli provosert av at folk kaller barna sine Jesus?

Min mening er at man burde gi seg en lang en i hva folk velger å kalle barna sine. De burde få en frisk start, uavhengig av hvilket navn de har fått tildelt.

Og selv om foreldre velger navn som de er fascinerende, eller tiltalende på ett eller annet vis, så betyr det ikke  nødvendigvis at de er noen dårlige foreldre.

Jeg kunne ha skrevet mye om dette temaet, for dette er virkelig et tema som irriterer meg. La folk få friheten til å kalle barna sine det de vil. Om de så vil kalle jenta si for Hel, la de nå gjøre det også!

De siste dager...

Ja... Kanskje man skulle oppsummere de siste dagene?
Jeg vet det er noen som venter spent på en liten photosession som vi hadde av tre små karer.

Vi var på besøk på Skodje, i forgårs. Der hadde vi en koslig sammenkomst, Anne Margrethe, Siri og jeg. Siri bor i Rygge så henne er det ikke ofte en får snakket med. Jeg synes det var kjempetrivelig å treffe de igjen. Guttaboys koste seg også, selv om Adrian, verten for dagen, sov store deler av tiden. Det var klart spennende for Ask å treffe barn på sin egen alder (selv om det skal sies at Sondre har blitt 1 år). For mamma var det klart at det gjorde seg med litt veninnetid.

Sondre, Ask og Adrian.

Sånn utenom fjasing rundt i heimen, har jeg karret meg til med litt hobbypuslerier, og jeg er snart ferdig med teppe/kosedyr settet som jeg har sydd. Bilde kommer når det er heeelt ferdig. ;) Neste syprosjekt er å sy ferdig kjolen til Tuva og sy sengekant til lille Ask, som stadig setter beina i sprinklene.

Ene maleriet mitt er også snart i boks, og jeg satser på det er ferdig i løpet av dagen. 

Så må jeg vel legge til at et av mine snilleste godeste vennepar har fått ei lita tulle. Vel å merke snart en mnd siden  (men bedre sent enn aldri), og i den anledning laga jeg et kort til dem. Ikke det beste arbeidet, men det ble helt greit. Som jeg sier.. Man tager hvad man haver! 

Jojo... Da var vel skrivetrangen tilfredsstillt. Nå skal jeg ha meg frokost - Havregrynsgrøt! MMMMM!!!!

Borte???

Det må jeg si.... 

Har lagt merke til at det er lite action rundt om på diverse blogger... 

Har alle tatt ferie seint i år? 

Hm...

My Precious

Dette bildet ble tatt 31.august, klar for sin første trilletur...

Liten?

Jeg? 

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

Det var dette diktet som beit seg fast i meg, der vi satt i fellesarealet på Neonatal avd. Her var de samlet, alle barna som ble født for tidlig, eller hadde andre problemer hvor de trengte å bli tatt ekstra godt vare på, blant dem, min lille pike...

Datoen var 9.august 2004, og Tuva Sofie hadde kommet til verden 6 og en halv uke før termin. Hun var 43 cm og veide 2036 gram. Jeg ble fortalt fra første stund at hun var en sta, men sterk liten hissigpropp, som lot sinnet komme til overflaten, når mamma ikke var til stede. Allerede første uken så vi tegn til at hun klarte seg utrolig godt, og etter tre uker kunne vi endelig ta henne med hjem.

Hvem skulle tro at desse årene skulle gå så fort? Man merker ikke hvor stor hun har blitt, før man ser tilbake på bilder, gjerne fra et år i forveien. Da ser man hvor flink hun er blitt, og hvor selvstendig hun til tider kan være. Hun fyller 6 år om syv dager, og skolen starter om sytten dager. Etter det går vel tiden enda fortere, og før man aner har hun blitt tenåring. 

Det er til tider trist at barna skal vokse opp så raskt, men samtidig er det flott å se hvilket menneske de utvikler seg til å bli. Egenskaper de tidlig fikk, er ofte egenskaper de fortsatt har... Med det så håper jeg at Tuva fortsetter å være en ressurssterk jente, og at hun når langt her i verden. Jeg skal i allefall gjøre det jeg kan for at hun skal få et rikt liv, med opplevelser hun kan ta med seg videre til den dag hun får egne barn.

 Mamma elsker deg, baby...