Me myself and I

Det er, som en venninne av meg skreiv på topicen sin, en veldig rar tanke at man i ene øyeblikket kan være så lykkelig, for så å bli tatt på senga og ha det helt grusomt...
Dette året har alt i alt vært helvetes året for meg. Det har nok vært flere nedturer enn oppturer vil jeg påstå. Og stadig, med bare få dager igjen av året, så kjennes livet tungt.
Så nå sitter jeg her, med en kopp kaffe og tenker over livets finurligheter. Hvordan kunne det som var så perfekt, slå sprekker? Bobla måtte vel kanskje sprekke en gang, men jeg trodde helt og fast på dette. Det gjør jeg fremdeles, selv med alle valg man kan foreta seg. Hva kan en si? Jeg er stjernetegnet mitt tvers gjennom, men jeg tviler på at det alltid har vært sånn... Fra å ha vært den som tar i mot dritt, har jeg blitt den som gir dritt. Jeg hører det ligger i min natur... Jeg vil ikke være en sånn person, som stadig vekk sårer folk med min skarpe tunge. Ting skal forandres på, og det fort. Jeg er ferdig med å skjule meg bak mitt alter ego.