"Tiden har kommet". Et par forvirrede øyner kikker tilbake.
"Hæ?"
"Vi må ringe føden, nå skjer det noe".
To lett skjelvende sjeler ringer. Først til føden, så til den blivende farmor. Klokken er tolv når de parkerer utenfor sykehuset. Sammen går de inn og opp til føden.
Observasjon ja... Den gang ei. 20 minutter var mer enn nok. Da var det ikke lenger noen antakelse. Det kom definitivt til å skje, og det snart.
Veien var ikke lang inn til fødestuen. Den kommende far, sikkert bekymret og spent, den kommende mor.. Vel, ja... Helt på trynet!
"Dette går fort", hører vi fra jordmor.
En halvtime senere var det overstått. Og på brystet lå en vakker liten skapning. Kjærlighetsbarnet til mor og far.
Verdens beste gullgutt!
Elsker dere over ALT!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar