About Me

Bildet mitt
Ei fornøyd jente på 28 år, som er bosatt i eget hus, sammen med forloveden min, Tom, ei datter på 7, og liten gutt på 2 år. Dette er min blogg hvor jeg stort sett skriver om hverdagslige sysler og gleder, men siden jeg er en veldig kreativ sjel, som liker å pussle med det meste, så kommer her også innskudd av kreativitet og andre ting som måtte oppta meg. Kanskje jeg kan INSPIRERE deg?

torsdag 27. august 2009

Tanker og sånt...

Tankene svirrer i hodet, atter en gang om vennene som man en gang hadde. De var jo ikke virkelige, da hadde man kanskje hatt de ennå? Deler av meg føler at alt har vært en illusjon. Perioden jeg tenker på var ikke den verste i livet mitt, egentlig. Jeg visste hvor jeg hadde meg selv, og jeg var meg selv fullt ut. Lurer på om det var utviklingen i ettertid, eller avstanden som gjorde at de ble borte?
Man merker jo oftest ikke forandringene man går igjennom selv, men alle andre merker det nok på deg. Spesielt når det er lenge siden de så deg sist. Jeg erkjenner at jeg ble nok en person folk ikke ville kjenne, og jeg har vel i bunn og grunn bare meg selv å takke, men tankene ligger der ennå. Ulmer, og kan når som helst blusse opp til brann. Nei, det er ikke hat jeg refererer til, bare en simpel lengsel, etter noe som aldri kan komme tilbake.

Så var spørsmålet... Hvorfor så nedfor, når jeg var så lysten i går? Jo, fordi denne jenta har glemt å ta medisinen sin i dag!
Kroppen er sliten etter, sikkert alt for mye, anstrengelse. Klerer rett og slett ikke være på jobb uten å benytte hvert øyeblikk for å gjøre NOE! Da tar søvnen meg!
Savnet etter mannen tærer også på. Hva hadde man ikke gjort for å fått litt kos i disse dager?! Begynner å merke graviditeten kroppslig sett. LES; Ikke spesielt bøyelig lenger. Magen begynner å komme i veien for meg selv, om man kan si det sånn. Ja, man kan undre seg hva jeg driver med, der magen allerede er i veien. Saken er det at den er helt enkelt kommet frem til overflaten, og den har vel ikke akkurat tenkt å bli noe mindre med det første.

Vel, det er bra jeg har psykologen min her, slik jeg kan notere ned alle tanker jeg gjør meg. Det hjelper, føler meg nesten bedre allerede.

I morgen bærer det av sted til Averøya, forhåpentligvis. Det blir koselig med familiebesøk til mine kjære gamlinger! Kommer nok til å lide av en smule data-abstinenser, men det får jeg klare!

All my love to you baby!

fredag 21. august 2009

Any news?

Ja, da begynner det å bli allemannsvitende, at Tom og jeg skal bli foreldre! Den foreløpige terminen er satt til 6.mars, og vi gleder oss selvfølgelig STORT alle sammen.
Det har til nå vært en tyngre prosess en da jeg gikk gravid med Tuva, men kvalmen har gitt seg, så nå er det bare pinen etter en lang dag på jobb som er verst. Har satt meg et mål, at jeg skal prøve å jobbe hundre prosent så lenge jeg bare makter. Føler det kan være en grei måte å sosialisere seg på, for kjenner jeg meg selv rett så blir jeg en inne-sitter om jeg skulle bli sykemeldt. Ellers så har jo Tom dratt på havet, og det kan jo også være tungt til tider, da man er ekstra behovs-nødig på kos, men ser lyst på det og får tiden til å gå ved å.. jah.. jobbe, mens jeg venter. Vi bedriver jo tiden på msn og planlegger vår fantastiske fremtid, og hva barnet skal hete, så jeg får jo snakket med mannen selv om han er borte.
Energinivået er vel ikke helt som før, så huset ser ikke akkurat plettfritt ut, men jeg tar i et tak nå og da, så det ikke skal se fullstendig bomba ut, men som folk sier... Det er du som setter de høyeste kravene til deg selv, så jeg får vel si meg fornøyd til tross.

Så var det irritasjonsmoment nr en... Som egentlig har holdt seg i hele sommer. Hva er det med at det skal begynne å regne HVER gang jeg henger klærne ut på snora? Du skal banne på at været hadde holdt seg fint om jeg ikke hadde gjort det! Så folkens.. Jeg skal slutte å henge ut klærne for tørk, slik at dere får fineværet dere har bestillt!

Nå er det tid for kaffi og legge sammen klær.

Peace out!

tirsdag 11. august 2009

Sliten sa du?

Uff og uff, føler det blir enormt mye syting for tiden, men Caroline har det ikke topp for tiden, for å si det sånn.. Hverdagen har kommet, og de tar bokstavelig talt knekken på denne jenta, men hun står på likevel, uvitende om det er det rette å gjøre. Etter syv og en halv time på jobb, kjennes kroppen tygd og ut-igjen spytta. Leddene verker, og kroppen murrer i en søvnig dur. Middagslur må til, for å kunne holde ut til natta, og når natta kommer blir hodet oppsøkt av makabre drømmer, som kunne fått en hvilken som helst, svak person, til å pisse på seg. Akk ja... Jeg har mye godt i vente, men veien føles utrolig lang i skrivende øyeblikk. Bare det å få gjort noe i hjemmet er et dagsverk, og jeg kan love at jeg aldri før har følt meg så ubrukelig!
Ellers, så har mannen vært borte i litt over en uke, noe som tilsier at det er litt over seks uker til han kommer hjemmom en tur. Det gleder vi oss kjempemasse til, både Tuva og jeg. Når det er sagt er Tuva for lengst kommet i seng. Der har vi ei jente som er utslått etter å ha stått opp klokken seks, og tilbragt en hel dag i barnehagen. Nesten så man må le av denne trøtte lille gjengen, i huset her... Tre dager igjen til helg, og Tuva sitt barneselskap, det skal bli liv!

(Er vel vitende om at jeg ikke har lagt inn bilder som lovet, men er man tiltaksløs, så er man det!)

lørdag 8. august 2009

Bedritne dager med godt i vente

Hvorfor skal alt være så dramatisk? Føler meg som en skikkelig drama queen for tiden. Formen blir aldri noe bedre, føles det ut som, og samvittigheten tærer. Hva bør man egentlig følge? Blir lei av mindre, og nå er man jo attpåtil påvirket. Jeg er ensom, så fryktelig ensom, og sliten. Hva skal man gjøre? Har mest lyst å grave meg ned i senga å bli der til formen atter en gang er på topp. Huset ser ut som et bombenedslag, jeg skal ha selskap i morgen, og mandag er første dag på jobb, etter lang sykemelding. Jeg må nok innrømme at jeg ikke føler meg det spor klar for en "normal" dag. Den er jo knapt normal på hjemmebane, hvordan skal jeg klare å fungere for andre? Jeg føler meg svak. Jeg hater å vise svakhet overfor andre mennesker! Jeg vet der er noe godt i andre enden, det er bare så fryktelig langt frem i tid, og jeg vet ikke hvordan jeg skal makte alt dette.

Jeg får vel overanstrenge motoren til å ta det som må gjøres, før dagen er omme. Kanskje jeg til og med rekker et bad? Det hadde gjort godt for denne slitne lille kroppen...

***Savner deg ufattelig mye kjæresten min!

søndag 2. august 2009

Atter alene

Jeg las en gang et stykke i avisa, som ble kallt "To kaffekopper". Det handlet om det to kaffekopper på et bord vitner om. To personer som sikkert har hatt seg en kaffeprat... Akkurat sånn føler jeg det her hjemme også. Være det seg er glass, kopper eller rot, selv ting som er på plass. Minner om at min kjære har vært her. Minner fra ubetydelige og betydelige hendelser. Jeg elsker dem, og gleder meg til neste gang det ser ut som to, eller flere personer har kost seg.

Sommeren kan virke som har forlatt oss for denne gang. Jada, jada, sola kommer sikkert innom en visitt, men tror nok ikke varmen henger så godt. Tuva fyller fem år om en uke. Tiden har gått ufattelig fort. Bare tanken på hvor liten hun var da Tom kom inn i livet hennes... Håper i allefall på pent vær til barneselskapet, om 14 dager.

Blir en hektisk tid for meg fremover, og jeg er spent på hvilke kort jeg får utdelt.

SOMMERFERIEN
Jo, vi dro en tur til Sverige vi, og Sommerland i Skara. Det ble en ganske tubulent tur, men vi kom oss over det, og alt i alt, kan vi vel ikke klage. Sommeren har bare vart så alt for kort! HAdde tenkt oss en tur til Liseberg, men da vi kom dit, slo vannet nedover. Det gjorde det forøvrig i hele Sverige den dagen. Skal slenge inn noen bilder en annen dag.

I morgen drar Tuva, Camilla og jeg til Stad for å besøke besteforeldrene mine. Har ikke vært der på over to år, så det skal bli spennende. Blir dessverre bare for noen dager, da jeg må hjem å ordne diverse ting før Tuva sin bursdag.

Jojo, hodet er ganske tomt for tiden, til tross for at jeg har mye å tenke på, men med tanke på at jeg for noen minutter siden sto å holdt rundt min kjære, så lever jeg vel på "Tom-fix`en" min ennå.

Vel kikker innom med bilder fra lovte innlegg samt ellers av ferien, så snart jeg rekker.

Peace out!

Populære innlegg